Himalaya: Listen. Learn. Grow.

4.8K Ratings
Open In App
title

Museum - et program om norsk historie

NRK

6
Followers
162
Plays
Museum - et program om norsk historie

Museum - et program om norsk historie

NRK

6
Followers
162
Plays
OVERVIEWEPISODESYOU MAY ALSO LIKE

Details

About Us

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Latest Episodes

Vikinger i Russland

Aldeigjuborg ved Ladogasjøen - stedet der Gardarike begynte. Program fra 2005. I vikingenes verden var Kiev i øst like viktig som Dublin i vest. Sju hundre år før St. Petersburg ble bygget, seilte vikingskipene gjennom de store myrområdene der byen ligger i dag. De fortsatte femten mil lenger opp elven Neva til Europas største innsjø. Ved sørbredden av Ladogasjøen fant vikingene utløpet av elven Volkhov og fulgte den et lite stykke på veien mot Novgorod, Kiev og Bysants. Og den reiseruten ble kontrollert av Ladoga-borgen, eller Aldeigjuborg, som det heter i Snorre. Ikke på elvene - Det stemmer ikke at vikingene reiste på elvene i RUS-riket, sier arkeolog Anne Stalsberg. - De la skipene sine i opplag i Staraja Ladoga, eller solgte dem i vikingebyen som vokste opp her på 800-tallet. Så fortsatte de over land til Kiev, som var verdens nest største by på den tiden, med 50.000 innbyggere. Em vindskjev landsby - Kiev regnes som alle russiske byers mor, men Ladoga er alle byers bestemor, sier direktør Ludmilla Gubsjevskaia ved museet i Ladoga. Det er i dag en vindskjev og fattig liten russisk landsby, hvor husene langs ”viking-gata” ligger på de samme tomtene som skandinavene satte opp sine hus og telt, like ved stranden der de trakk opp skipene. Nesten ingen ting er utgravd, men de funnene som er gjort viser en helt tydelig svensk og norsk tilstedeværelse over lang tid. Vi møter også Anatoly Kirpisnikov fra Det russiske Vitenskapsakademi, som har ledet utgravningene ved gamle Ladoga i mer enn tretti år. Han forteller også om hvordan sovjettidens anti-normanisme i den russiske arkeologien nå er forlatt. Sendt første gang i april 2005 i MUSEUM NRK P2. Med arkeolog Anne Stalsberg. Musikk av Rimskij-Korsakov. Programleder Øyvind Arntsen. Epost til museum@nrk.no

28 minJUL 23
Comments
Vikinger i Russland

Norge og Russland - venner i tusen år

Program fra 2005 - utstillingsåpning i St. Petersburg. Det var Boris Jeltsin som kom med idéen under statsbesøket til Norge i 1996. Utenriksdepartementet betalte regningen og kong Harald og president Putin var de høye beskyttere da utenriksminister Jan Petersen og hans russiske kollega Sergey Lavrov åpnet jubileumsutstillingen "Norge-Russland, naboer gjennom 1000 år” i St.Petersburg i april 2005. Aldri krig mot hverandre Den første st som anerkjente Norge i 1905 var Tsarens Russland, og Norge gjorde gjengjeld og var først til å gratulere Den Russiske føderasjon i desember 1991. På utstillingen er det både arkeologi, kunst, litteratur og samtidshistorie. Russerne har gitt sin versjon av Den kalde krigen, og den gir Norge en mye mer beskjeden rolle enn det den norske siden var forberedt på. – Det russiske folk er lei av politikk, sier utstillingsleder Olga Fishman. Likevel er både en kritisk fremstilling av KURSK-redningen og skjebnen til mange av Stalins ofre som flyktet til Norge tatt med. – Dette er politikk, sier Jan Petersen, som ser kultur og historie som en viktig plattform for norsk utenrikspolitikk. Forberedelsene til utstillingen tok sju år og kostet 23 millioner kroner. Medvirkende :Jan Petersen, Dina Roll-Hansen, Daniela Buchten, Olav Aaraas, Olga Fishman, Valentina Usjakova, Dimitrij Kovaloff. Programleder Øyvind Arntsen.

29 minJUL 16
Comments
Norge og Russland - venner i tusen år

Mer øl på Voss

Kveik er et gårdsgjær som har overlevd i indre Vestland. Det er brukt til ølbrygging i tusen år minst. I denne ekstra podkasten fra Museum får vi høre interessant stoff som ikke kom med i programmet "Øl på kveik på Voss". Programmet er ikke sendt i P2. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

26 minJUL 12
Comments
Mer øl på Voss

Lofotfiske, Vågar og bergkunst

Nord-Norges hovedstad før Svartedauden Fra Museums arkiv. Sendt første gang 2004. Vågar, med fiskebanken Hålla rett utenfor var "Nord-Norges hovedstad" i middelalderen. Det var her Lofotfisket ble "oppfunnet", da kong Øystein i 1120 regulerte fisket for første gang. Og nettopp her, mellom Kabelvåg og Svolvær, var hovedsenteret for all handel i Hålogaland, her var tingstedet og her var biskopenes sete. Alt dette tok en brå slutt med Svartedauden og framveksten av Hanseatenes kontroll over handelen. Programmet ble laget i 2004 og det var daværende direktør ved Lofotmuseet, Alf Ragnar Nielssen som viste fram Nord-Norges eldste vei over middelalderbyens tufter og tok oss med inn under en heller, en slags hule like ved Vågar. Der finnes det spor etter de aller første mennesker i Lofoten, en elg, innrisset i fjellet for ni tusen år siden. Og svake rester etter hulemalerier ! Sendt første gang 2004. Lagt ut som podkast sommeren 2020 etter at MUSEUM ikke lenger sendes på P2.

27 minJUL 8
Comments
Lofotfiske, Vågar og bergkunst

Kjendiser i Ullensvang

I denne ekstra podkasten forteller Edmund Harris Utne, 4. generasjon driver av Hotel Ullensvang om Grieg, Ole Bull, Johan Halvorsen og ikke minst Bjørnstjerne Bjørnson. Som fikk en mottagelse i Ullensvang so nesten tok pusten fra ham. Lærer på kulturskolen på Lofthus, Ragnhild Opedal Utne spiller litt Grieg i programmet.

16 minJUL 3
Comments
Kjendiser i Ullensvang

Museums siste program

Runer, borgerkrig, samisk bark og tåkelur Etter 20 år og 809 reportasjeprogrammer fra fjern og nær takker programlederne Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen for seg. Avgjørelsen er tatt om at programmet MUSEUM ikke skal fortsette til høsten. De to programlederne blir førtidspensjonister og takker for seg med dette kavalkadeprogrammet. - Vi har ikke laget ett eneste studioprogram, dette er vel omtrent det første, sier Øyvind Arntsen, som startet MUSEUM i januar 2001. Vi har hatt det veldig morsomt, og har truffet mange flotte mennesker underveis. Stor takk til alle som har sendt oss tips og idéer og ikke minst til alle historikere, arkeologer, kunsthistorikere og ildsjeler som har stilt opp når vi har kommet på besøk med mikrofonen. Og først og fremst takk til alle våre lyttere ! Dette programmet er en liten kavalkade over noen minneverdige øyeblikk, fra en litt for entusiastisk reporter som så syner om middelalderen da han fikk se kloakkledningen fra Svolvær. Til et minneklipp over nå avdøde Terje Spurkland som tok oss med til Einangsteinen i snø og kav og dårlig vær. Men Spurkland var like blid : - Man lider ikke når man står ved en runestein. Livet er aldri så flott som akkurat da, sa Spurkland Ellers kan kavalkaden by på små glimt fra den amerikanske borgerkrigen, som et apropos til at statuen av norskamerikaneren Hans Christian Heg ble revet ned tidligere denne uken. Det blir et lite gjenhør med Frans-Arne Stylegar i Nieuw Amsterdam på Manhattan og vi tar turen innom både klangsteiner og kirkeklokker. Før vi slutter på Lindesnes, i Norges eldste fyr.

26 minJUN 26
Comments
Museums siste program

Øl på kveik på Voss

Opp gjennom generasjonene er det brygget øl på kveik i indre Vestland. Gjæret er robust. Det tåler å brygges på 39 grader. Ølet kan være ferdig på 48 timer. Med vanlig ølgjær kan det ta et par uker. Dessuten gir kveik en fruktig smak og høyt alkoholinnhold. -Kveiken er i hvert fall brukt i tusen år her i landet. Bragt videre fra generasjon til generasjon. Nå er det få igjen som brygger på gamlemåten med kveik. Vi i Vestlandsk Kulturakademi kjemper for å opprettholde tradisjonen. Og vi håper å få den levende kunnskapen her på Unescos verdensarvliste, sier Atle Over Martinussen,. Han er daglig leer på Vestlandsk kulturakademi. -Brygging av øl i denne regionen har rett og slett bidratt til førsteklasses kulturminnevern. Jeg har registrert omkring 140 eldstover eller røykstover som fortsatt er i sinn opprinnelige form. Takket være ølbryggingstradisjonene sier professor emeritus Ole Didrik Lærum. På Mølstertunet, en del av Voss folkemuseum, står et eldhus i sin opprinnelige form med kobberkjele for brygging og utstyr til å ta vare på kveiken. Finnesloftet på Voss er den eneste gildehallen i tre som er bevart her i landet. Bygget i 1295. Et festlokale hvor det også er brygget øl på kveik. Øl ble brukt til festlige anledninger og i overgangsfasen fra norrøn tid inn i den kristne ble det brukt øl til dåp og i nattverden. Noe paven ikke godtok. Kopier av korrespondansen mellom erkebiskopen i Nidaros og paven henger på veggene på Finnesloftet. Vestnorsk kulturakademi setter nå i gang et forskningsprosjekt hvor det skal letes etter kveikrester i gamle eldhus eller røykestover. Dette gjøres for å få bedre kjennskap til den spesielle gjærsoppen. Samtidig prøver akademiet å oppmuntre unge til å brygge med kveik, slik at kunnskapen videreføres. Kjetil Dale på Dalsleite gård på Voss er en som fører tradisjonen videre. -Jeg er blitt bitt av basillen. Det har vært brygga her i generasjoner, men med et par generasjoners opphold, til jeg starta opp for noen år siden., sier Dale. Han har et «ekte» eldhus Sendt første gang i NRK P2 lørdag 20/6 2020. Programleder Jan Henrik Ihlebaek.

26 minJUN 19
Comments
Øl på kveik på Voss

Bildentekstilet fra Granavollen

Bilden-tekstilet gjenskapes - Middelalder på Granavollen. Søsterkirkene og Steinhuset, runesteiner og eldgamle veier fra nord til syd og fra øst til vest. Et rikt kulturlandskap med spor av middelalder og eldre tider over alt. Alt dette er Granavollen i Hadeland, pluss moderne gjestgiverier hvor man kan skrive regjeringserklæring. Forbi her kom det en mann til hest i året 1627. Hans navn var Peder Alfssøn og hans oppdrag var fra Kongen i København. På vegne av den lærde Ole Worm skulle alt av gamle antikviteter og kuriosa samles inn og sendes til kunstkabinettet i kongens by. Runeinnskrifter sto ekstra høyt i kurs. På Granavollen fant Peder Alfssøn et «istykkerrevet» og gammelt alterteppe. Brodert med sterke farger i rødt, gult, hvitt og grønt på en vakker, blå bunn. Og midt mellom to paneler med merkelige figurer sto en runeinnskrift. Både teppet og en flott akvarell ble sendt av sted til København, hvor det også ble utstilt i Ole Worms kuriosa-museum. - Teppet er for lengst forsvunnet, men i De Arnamagnæanske Samlinger i København ligger fortsatt akvarellen. Og den har vi ått tillatelse til å bruke, sier prosjektleder Morten Stige i stiftelsen Steinhuset. Tanken er å gjenskape det broderte Bilden-tekstilet med de rette farger og materialer i tråd og vev. I MUSEUM møter vi noen av dem som har vært med på å gjenskape alt dette. Vi møter også tekstilkunstneren Olaug Salthe som forteller om sitt møte med den helt spesielle bildeverdenen som en gang på 1200-tallet prydet alteret i kirken på Bilden. Sendt første gang i NRK P2 lørdag 13/6 2020. Programleder Øyvind Arntsen Medvirkende : Morten Stige, Gro Elisabeth Lyngstad, Guri Snellingen, Olaug Salthe, Hege Dagestad.

26 minJUN 12
Comments
Bildentekstilet fra Granavollen

Grieg i Ullensvang

Edvard Grieg hadde mistet både sine foreldre og sin datter. Han var nedbrutt og måtte ut av byen. Den berømte komponisten fikk invitasjoner fra flere steder over hele Europa. Men han valgte Ullensvang i Hardanger. Det leget hans sinn samtidig som han skrev musikk som alltid vil leve. - Han syntes det var fantastisk å være i denne naturen og ikke minst blant fjordfolket. Ofte gikk han turer her på Lofthus. Hans besøkte folk og fikk inspirasjon gjennom sang og musikk de bød på, forteller Edmund Harris Utne. Utne er vertskap i fjerde generasjon på Hotell Ullensvang. Oldemora hans, Brita Utne ble en viktig samtalepartner for komponisten. Utnes Oldemor, Brita Utne, ble en viktig samtalepartner for Grieg under oppholdene i Ullensvang. Hun og mann drev Hotel Ullensvang, hvor Grieg også bodde. Familiene Grieg Utne var nære venner. Edmund Harris Utne forteller at Grieg komponerte mye musikk i Ullensvang. Store deler av Holbergsuiten ble til her. Et stort ras som Grieg opplevde, bidro til at han skrev om Dovregubbens hall. Strykekvartetten ble komponert her. I hagen utenfor Hotel Ullensvang står Griegs komponisthytte. Hytta har levd et omflakkende liv etter at Grieg solgte den til presten i bygda, men er nå en del av hotellkomplekset. Det er ungdomslaget i bygda som eier den. Han kom alltid til Hardanger sammen med sin kone Nina og hennes søster. «Det fruentimmeret» som Grieg karakteriserte henne.

26 minJUN 5
Comments
Grieg i Ullensvang

Luftkrieg und Heimatfront

Besøk på bymuseet i Kiel i mars 2020 Vi kaller det Gamlebyen, men egentlig er det svært få hus som er eldre en Annen verdenskrig. Det er historiker og museumsdirektør Dr. Doris Tillmann på Kieler Stadtmuseum som ønsker oss velkommen til en liten plass bak bygningen Warleberger Hof, som er en av de ytterst få, gamle bygningene i Kiel. - Nå står vi på «Kielerfredens plass», stedet der grunnsteinen for hele nyordningen i Skandinavia på 1800-tallet ble lagt, sier hun. Det var i huset som en gang sto her at Carl Johan tvang danskene til å avstå Norge til Sverige i 1814. For oss Kielere betyr det vel ikke så mye, men det som skjedde her ble begynnelsen på 17.mai og 1905 og alt som er norsk selvstendighet i dag, sier dr Doris Tillmann. Teppebombet 90 netter Grunnen til reportasjebesøket i Kiel, som fant sted like før coronareglene stengte grensene i mars 2020, er at Kieler Stadtmuseum denne våren viser en spennende utstilling om hvordan det var for sivilbefolkningen å bli bombet natt etter natt av allierte fly gjennom hele krigen. - Vi kan aldri glemme at Tyskland var den store aggressoren i Annen verdenskrig. Men i vår krigshistorie er det kort avstand mellom gjerningsmann og offer. Vi må forsøke å fortelle begge historier samtidig, sier Tillmann. I utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront» vises en lang rekke unike fotografier, personlige album, gjenstander, propagandaplakater og krigseffekter som forteller om hverdagen på «hjemmefronten» i Kiel. - Til slutt var det nesten bare aske og sot igjen av byen. Det sosiale nettverket var brutt sammen. Unge og gamle menn var sendt til fronten, barna var på skoleleirer langs Østersjøen og kvinnene drev verftet og forsøkte å overleve. I MUSEUM forteller også dr Tillmann om hvordan tyske historikere håndterer den dype historien om et samfunn som var gjennomsyret av NS-ideologien og hvor nesten alle var med. - Det er vanskelig, men det går an å bearbeide og fortelle denne historien, sier hun, som peker på at det først var etter 1968-opprøret ting begynte å forandre seg når det gjaldt synet på krigshistorien i Tyskland. Medvirkende : Dr Doris Tillmann, programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 30/5 2020, samt enkelte utdrag i Museums serie om «Angrepet på Norge», sendt påsken 2020.

26 minMAY 30
Comments
Luftkrieg und Heimatfront

Latest Episodes

Vikinger i Russland

Aldeigjuborg ved Ladogasjøen - stedet der Gardarike begynte. Program fra 2005. I vikingenes verden var Kiev i øst like viktig som Dublin i vest. Sju hundre år før St. Petersburg ble bygget, seilte vikingskipene gjennom de store myrområdene der byen ligger i dag. De fortsatte femten mil lenger opp elven Neva til Europas største innsjø. Ved sørbredden av Ladogasjøen fant vikingene utløpet av elven Volkhov og fulgte den et lite stykke på veien mot Novgorod, Kiev og Bysants. Og den reiseruten ble kontrollert av Ladoga-borgen, eller Aldeigjuborg, som det heter i Snorre. Ikke på elvene - Det stemmer ikke at vikingene reiste på elvene i RUS-riket, sier arkeolog Anne Stalsberg. - De la skipene sine i opplag i Staraja Ladoga, eller solgte dem i vikingebyen som vokste opp her på 800-tallet. Så fortsatte de over land til Kiev, som var verdens nest største by på den tiden, med 50.000 innbyggere. Em vindskjev landsby - Kiev regnes som alle russiske byers mor, men Ladoga er alle byers bestemor, sier direktør Ludmilla Gubsjevskaia ved museet i Ladoga. Det er i dag en vindskjev og fattig liten russisk landsby, hvor husene langs ”viking-gata” ligger på de samme tomtene som skandinavene satte opp sine hus og telt, like ved stranden der de trakk opp skipene. Nesten ingen ting er utgravd, men de funnene som er gjort viser en helt tydelig svensk og norsk tilstedeværelse over lang tid. Vi møter også Anatoly Kirpisnikov fra Det russiske Vitenskapsakademi, som har ledet utgravningene ved gamle Ladoga i mer enn tretti år. Han forteller også om hvordan sovjettidens anti-normanisme i den russiske arkeologien nå er forlatt. Sendt første gang i april 2005 i MUSEUM NRK P2. Med arkeolog Anne Stalsberg. Musikk av Rimskij-Korsakov. Programleder Øyvind Arntsen. Epost til museum@nrk.no

28 minJUL 23
Comments
Vikinger i Russland

Norge og Russland - venner i tusen år

Program fra 2005 - utstillingsåpning i St. Petersburg. Det var Boris Jeltsin som kom med idéen under statsbesøket til Norge i 1996. Utenriksdepartementet betalte regningen og kong Harald og president Putin var de høye beskyttere da utenriksminister Jan Petersen og hans russiske kollega Sergey Lavrov åpnet jubileumsutstillingen "Norge-Russland, naboer gjennom 1000 år” i St.Petersburg i april 2005. Aldri krig mot hverandre Den første st som anerkjente Norge i 1905 var Tsarens Russland, og Norge gjorde gjengjeld og var først til å gratulere Den Russiske føderasjon i desember 1991. På utstillingen er det både arkeologi, kunst, litteratur og samtidshistorie. Russerne har gitt sin versjon av Den kalde krigen, og den gir Norge en mye mer beskjeden rolle enn det den norske siden var forberedt på. – Det russiske folk er lei av politikk, sier utstillingsleder Olga Fishman. Likevel er både en kritisk fremstilling av KURSK-redningen og skjebnen til mange av Stalins ofre som flyktet til Norge tatt med. – Dette er politikk, sier Jan Petersen, som ser kultur og historie som en viktig plattform for norsk utenrikspolitikk. Forberedelsene til utstillingen tok sju år og kostet 23 millioner kroner. Medvirkende :Jan Petersen, Dina Roll-Hansen, Daniela Buchten, Olav Aaraas, Olga Fishman, Valentina Usjakova, Dimitrij Kovaloff. Programleder Øyvind Arntsen.

29 minJUL 16
Comments
Norge og Russland - venner i tusen år

Mer øl på Voss

Kveik er et gårdsgjær som har overlevd i indre Vestland. Det er brukt til ølbrygging i tusen år minst. I denne ekstra podkasten fra Museum får vi høre interessant stoff som ikke kom med i programmet "Øl på kveik på Voss". Programmet er ikke sendt i P2. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

26 minJUL 12
Comments
Mer øl på Voss

Lofotfiske, Vågar og bergkunst

Nord-Norges hovedstad før Svartedauden Fra Museums arkiv. Sendt første gang 2004. Vågar, med fiskebanken Hålla rett utenfor var "Nord-Norges hovedstad" i middelalderen. Det var her Lofotfisket ble "oppfunnet", da kong Øystein i 1120 regulerte fisket for første gang. Og nettopp her, mellom Kabelvåg og Svolvær, var hovedsenteret for all handel i Hålogaland, her var tingstedet og her var biskopenes sete. Alt dette tok en brå slutt med Svartedauden og framveksten av Hanseatenes kontroll over handelen. Programmet ble laget i 2004 og det var daværende direktør ved Lofotmuseet, Alf Ragnar Nielssen som viste fram Nord-Norges eldste vei over middelalderbyens tufter og tok oss med inn under en heller, en slags hule like ved Vågar. Der finnes det spor etter de aller første mennesker i Lofoten, en elg, innrisset i fjellet for ni tusen år siden. Og svake rester etter hulemalerier ! Sendt første gang 2004. Lagt ut som podkast sommeren 2020 etter at MUSEUM ikke lenger sendes på P2.

27 minJUL 8
Comments
Lofotfiske, Vågar og bergkunst

Kjendiser i Ullensvang

I denne ekstra podkasten forteller Edmund Harris Utne, 4. generasjon driver av Hotel Ullensvang om Grieg, Ole Bull, Johan Halvorsen og ikke minst Bjørnstjerne Bjørnson. Som fikk en mottagelse i Ullensvang so nesten tok pusten fra ham. Lærer på kulturskolen på Lofthus, Ragnhild Opedal Utne spiller litt Grieg i programmet.

16 minJUL 3
Comments
Kjendiser i Ullensvang

Museums siste program

Runer, borgerkrig, samisk bark og tåkelur Etter 20 år og 809 reportasjeprogrammer fra fjern og nær takker programlederne Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen for seg. Avgjørelsen er tatt om at programmet MUSEUM ikke skal fortsette til høsten. De to programlederne blir førtidspensjonister og takker for seg med dette kavalkadeprogrammet. - Vi har ikke laget ett eneste studioprogram, dette er vel omtrent det første, sier Øyvind Arntsen, som startet MUSEUM i januar 2001. Vi har hatt det veldig morsomt, og har truffet mange flotte mennesker underveis. Stor takk til alle som har sendt oss tips og idéer og ikke minst til alle historikere, arkeologer, kunsthistorikere og ildsjeler som har stilt opp når vi har kommet på besøk med mikrofonen. Og først og fremst takk til alle våre lyttere ! Dette programmet er en liten kavalkade over noen minneverdige øyeblikk, fra en litt for entusiastisk reporter som så syner om middelalderen da han fikk se kloakkledningen fra Svolvær. Til et minneklipp over nå avdøde Terje Spurkland som tok oss med til Einangsteinen i snø og kav og dårlig vær. Men Spurkland var like blid : - Man lider ikke når man står ved en runestein. Livet er aldri så flott som akkurat da, sa Spurkland Ellers kan kavalkaden by på små glimt fra den amerikanske borgerkrigen, som et apropos til at statuen av norskamerikaneren Hans Christian Heg ble revet ned tidligere denne uken. Det blir et lite gjenhør med Frans-Arne Stylegar i Nieuw Amsterdam på Manhattan og vi tar turen innom både klangsteiner og kirkeklokker. Før vi slutter på Lindesnes, i Norges eldste fyr.

26 minJUN 26
Comments
Museums siste program

Øl på kveik på Voss

Opp gjennom generasjonene er det brygget øl på kveik i indre Vestland. Gjæret er robust. Det tåler å brygges på 39 grader. Ølet kan være ferdig på 48 timer. Med vanlig ølgjær kan det ta et par uker. Dessuten gir kveik en fruktig smak og høyt alkoholinnhold. -Kveiken er i hvert fall brukt i tusen år her i landet. Bragt videre fra generasjon til generasjon. Nå er det få igjen som brygger på gamlemåten med kveik. Vi i Vestlandsk Kulturakademi kjemper for å opprettholde tradisjonen. Og vi håper å få den levende kunnskapen her på Unescos verdensarvliste, sier Atle Over Martinussen,. Han er daglig leer på Vestlandsk kulturakademi. -Brygging av øl i denne regionen har rett og slett bidratt til førsteklasses kulturminnevern. Jeg har registrert omkring 140 eldstover eller røykstover som fortsatt er i sinn opprinnelige form. Takket være ølbryggingstradisjonene sier professor emeritus Ole Didrik Lærum. På Mølstertunet, en del av Voss folkemuseum, står et eldhus i sin opprinnelige form med kobberkjele for brygging og utstyr til å ta vare på kveiken. Finnesloftet på Voss er den eneste gildehallen i tre som er bevart her i landet. Bygget i 1295. Et festlokale hvor det også er brygget øl på kveik. Øl ble brukt til festlige anledninger og i overgangsfasen fra norrøn tid inn i den kristne ble det brukt øl til dåp og i nattverden. Noe paven ikke godtok. Kopier av korrespondansen mellom erkebiskopen i Nidaros og paven henger på veggene på Finnesloftet. Vestnorsk kulturakademi setter nå i gang et forskningsprosjekt hvor det skal letes etter kveikrester i gamle eldhus eller røykestover. Dette gjøres for å få bedre kjennskap til den spesielle gjærsoppen. Samtidig prøver akademiet å oppmuntre unge til å brygge med kveik, slik at kunnskapen videreføres. Kjetil Dale på Dalsleite gård på Voss er en som fører tradisjonen videre. -Jeg er blitt bitt av basillen. Det har vært brygga her i generasjoner, men med et par generasjoners opphold, til jeg starta opp for noen år siden., sier Dale. Han har et «ekte» eldhus Sendt første gang i NRK P2 lørdag 20/6 2020. Programleder Jan Henrik Ihlebaek.

26 minJUN 19
Comments
Øl på kveik på Voss

Bildentekstilet fra Granavollen

Bilden-tekstilet gjenskapes - Middelalder på Granavollen. Søsterkirkene og Steinhuset, runesteiner og eldgamle veier fra nord til syd og fra øst til vest. Et rikt kulturlandskap med spor av middelalder og eldre tider over alt. Alt dette er Granavollen i Hadeland, pluss moderne gjestgiverier hvor man kan skrive regjeringserklæring. Forbi her kom det en mann til hest i året 1627. Hans navn var Peder Alfssøn og hans oppdrag var fra Kongen i København. På vegne av den lærde Ole Worm skulle alt av gamle antikviteter og kuriosa samles inn og sendes til kunstkabinettet i kongens by. Runeinnskrifter sto ekstra høyt i kurs. På Granavollen fant Peder Alfssøn et «istykkerrevet» og gammelt alterteppe. Brodert med sterke farger i rødt, gult, hvitt og grønt på en vakker, blå bunn. Og midt mellom to paneler med merkelige figurer sto en runeinnskrift. Både teppet og en flott akvarell ble sendt av sted til København, hvor det også ble utstilt i Ole Worms kuriosa-museum. - Teppet er for lengst forsvunnet, men i De Arnamagnæanske Samlinger i København ligger fortsatt akvarellen. Og den har vi ått tillatelse til å bruke, sier prosjektleder Morten Stige i stiftelsen Steinhuset. Tanken er å gjenskape det broderte Bilden-tekstilet med de rette farger og materialer i tråd og vev. I MUSEUM møter vi noen av dem som har vært med på å gjenskape alt dette. Vi møter også tekstilkunstneren Olaug Salthe som forteller om sitt møte med den helt spesielle bildeverdenen som en gang på 1200-tallet prydet alteret i kirken på Bilden. Sendt første gang i NRK P2 lørdag 13/6 2020. Programleder Øyvind Arntsen Medvirkende : Morten Stige, Gro Elisabeth Lyngstad, Guri Snellingen, Olaug Salthe, Hege Dagestad.

26 minJUN 12
Comments
Bildentekstilet fra Granavollen

Grieg i Ullensvang

Edvard Grieg hadde mistet både sine foreldre og sin datter. Han var nedbrutt og måtte ut av byen. Den berømte komponisten fikk invitasjoner fra flere steder over hele Europa. Men han valgte Ullensvang i Hardanger. Det leget hans sinn samtidig som han skrev musikk som alltid vil leve. - Han syntes det var fantastisk å være i denne naturen og ikke minst blant fjordfolket. Ofte gikk han turer her på Lofthus. Hans besøkte folk og fikk inspirasjon gjennom sang og musikk de bød på, forteller Edmund Harris Utne. Utne er vertskap i fjerde generasjon på Hotell Ullensvang. Oldemora hans, Brita Utne ble en viktig samtalepartner for komponisten. Utnes Oldemor, Brita Utne, ble en viktig samtalepartner for Grieg under oppholdene i Ullensvang. Hun og mann drev Hotel Ullensvang, hvor Grieg også bodde. Familiene Grieg Utne var nære venner. Edmund Harris Utne forteller at Grieg komponerte mye musikk i Ullensvang. Store deler av Holbergsuiten ble til her. Et stort ras som Grieg opplevde, bidro til at han skrev om Dovregubbens hall. Strykekvartetten ble komponert her. I hagen utenfor Hotel Ullensvang står Griegs komponisthytte. Hytta har levd et omflakkende liv etter at Grieg solgte den til presten i bygda, men er nå en del av hotellkomplekset. Det er ungdomslaget i bygda som eier den. Han kom alltid til Hardanger sammen med sin kone Nina og hennes søster. «Det fruentimmeret» som Grieg karakteriserte henne.

26 minJUN 5
Comments
Grieg i Ullensvang

Luftkrieg und Heimatfront

Besøk på bymuseet i Kiel i mars 2020 Vi kaller det Gamlebyen, men egentlig er det svært få hus som er eldre en Annen verdenskrig. Det er historiker og museumsdirektør Dr. Doris Tillmann på Kieler Stadtmuseum som ønsker oss velkommen til en liten plass bak bygningen Warleberger Hof, som er en av de ytterst få, gamle bygningene i Kiel. - Nå står vi på «Kielerfredens plass», stedet der grunnsteinen for hele nyordningen i Skandinavia på 1800-tallet ble lagt, sier hun. Det var i huset som en gang sto her at Carl Johan tvang danskene til å avstå Norge til Sverige i 1814. For oss Kielere betyr det vel ikke så mye, men det som skjedde her ble begynnelsen på 17.mai og 1905 og alt som er norsk selvstendighet i dag, sier dr Doris Tillmann. Teppebombet 90 netter Grunnen til reportasjebesøket i Kiel, som fant sted like før coronareglene stengte grensene i mars 2020, er at Kieler Stadtmuseum denne våren viser en spennende utstilling om hvordan det var for sivilbefolkningen å bli bombet natt etter natt av allierte fly gjennom hele krigen. - Vi kan aldri glemme at Tyskland var den store aggressoren i Annen verdenskrig. Men i vår krigshistorie er det kort avstand mellom gjerningsmann og offer. Vi må forsøke å fortelle begge historier samtidig, sier Tillmann. I utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront» vises en lang rekke unike fotografier, personlige album, gjenstander, propagandaplakater og krigseffekter som forteller om hverdagen på «hjemmefronten» i Kiel. - Til slutt var det nesten bare aske og sot igjen av byen. Det sosiale nettverket var brutt sammen. Unge og gamle menn var sendt til fronten, barna var på skoleleirer langs Østersjøen og kvinnene drev verftet og forsøkte å overleve. I MUSEUM forteller også dr Tillmann om hvordan tyske historikere håndterer den dype historien om et samfunn som var gjennomsyret av NS-ideologien og hvor nesten alle var med. - Det er vanskelig, men det går an å bearbeide og fortelle denne historien, sier hun, som peker på at det først var etter 1968-opprøret ting begynte å forandre seg når det gjaldt synet på krigshistorien i Tyskland. Medvirkende : Dr Doris Tillmann, programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 30/5 2020, samt enkelte utdrag i Museums serie om «Angrepet på Norge», sendt påsken 2020.

26 minMAY 30
Comments
Luftkrieg und Heimatfront
success toast
Welcome to Himalaya LearningClick below to download our app for better listening experience.Download App